Pensjonsproblemer nærmere en løsning
Statens pensjonskasse (SPK) har fjernet ordningen med at ikke-statlige medlemmer må finansiere opp et fiktivt fond for å dekke fremtidens pensjonsutbetalinger.Med uforutsigbar renteavkastning, lønnsutvikling og utvikling i G-beløp, har dette gitt instituttene umulige økonomiske betingelser. Avviklingen av de fiktive fond løser instituttenes hovedproblem. Institutter som står utenfor SPK blir ikke berørt og må finne egne løsninger.
07.10.15
God evaluering av miljøinstituttene
Miljøinstituttene er stort sett fornøyd med sluttrapporten fra Forskningsrådets evaluering av instituttene og de anbefalinger den fremmer. Dette henger i stor grad sammen med at det ble gitt et bredt mandat til evalueringspanelet som åpnet opp for vurderinger av instituttenes rammebetingelser, at panelets medlemmer kjente de aktuelle fagfelt godt og at NIFU har bred erfaring med funksjonen som sekretariat for evalueringer. Videre ble det etablert en god dialog under prosessen som ga grunnlag for innspill av ulike slag og korrigering av faktaopplysninger.
En god oppfølging av evalueringens anbefalinger til de ulike parter, er avgjørende for å kunne å kapitalisere på den innsats som er ytet fra mange hold. Det er derfor viktig at prosessen ikke stopper opp og at det lages gode planer for oppfølgingen med faste tidspunkt der fremdrift og resultater sjekkes og evalueres.
07.10.15
Evaluering av forskningsinstituttene
Forskningsrådet har besluttet å evaluere samtlige 48 forskningsinstitutter i instituttsektoren. Først ut er miljøforskningsinstituttene. Det er oppnevnt et nordisk evalueringspanel og NIFU er sekretariat for evalueringen. Miljøalliansen deltar i referansegruppen.
Evalueringen baseres på blant annet eksisterende nøkkeldata fra Forskningsrådet, en brukerundersøkelse, instituttenes egenevaluering og grundige intervjuer med ledelse og unge forskere. Miljøinstituttene vurderer evalueringen som positiv og nyttig i forhold til videre utvikling og har lagt ned et betydelig arbeid i å frambringe data og gode vurderinger.
Evalueringen skal være fullført ca 1. mars 2015.
16.12.14
Høye ambisjoner for deltakelse i EUs forskningsprogram
EUs nye forskningsprogram, Horizon 2020, er verdens største forskningssamarbeid. Regjeringen har en ambisjon om 60 % økning av norsk deltakelse. Instituttsektoren har tradisjonelt vært best i Norge til å delta og hente hjem midler. To institutter i miljøsektoren, Nansensenteret for miljø og fjernmåling (NERSC) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) er på topp, størrelsen på institutten tatt i betraktning.
Den største hindringen for høyere deltakelse er at EUs forskning er basert på høye egenandeler. En omlegging av finansieringssystemet gjør at egenandelene øker i Horizon 2020. For selvfinansierte forskningsinstitutter med meget lav statlig basisbevilgning, har det derfor ikke vært økonomisk forsvarlig å øke innsatsen ytterligere. Derfor er det gledelig at statsbudsjettet for 2015 innholder et kraftig øket tilskudd til dekning av egenandelene og at Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning lover en ytterligere opptrappinng av STIM-EU som ordningen heter. Resultatet er en omfattende søkeaktivitet ved programmets første utlysning.
16.12.14
Skatt på forskning
Etter at skattemyndighetene ensidig endret praksis og innførte skatteplikt på forskningsinstituttenes beskjedne økonomiske overskudd, har det vært brukt mye tid på å definere skillet mellom almennyttig forskning og skattepliktig oppdragsforskning. Skattedirektoratet har nå lagt ut en prinsipputtalelse på sin hjemmeside. Miljøinstituttene blir delvis skattepliktige. Ordningen er assymmetrisk på den måten at et institutt må ha mer enn 50 % skattefri virksomhet før det får et tilsvarende fratrekk i innbetalt skatt. For den skattepliktige virksomheten har instituttene rett til Skattefunn.
10.04.14
Finansiering av forskningsinfrastruktur
Miljøforskningsinstituttene er i stor grad avhengig av kostbar forsknings-infrastruktur. Eksempler er forsknings-stasjoner, laboratorieutstyr, måleutstyr og databaser for lagring og anvendelse av innsamlede data. Fordi det har vært vanskelig å sikre langsiktig utvikling og drift av disse enhetene, gir Klima- og miljødepartementet (KLD) økonomiske støtte til forskningsinfrastruktur. Ordningen er av stor betydning for miljøinstituttene og for 2014 har instituttene levert innspill til KLD for 11,2 mill kroner.
10.04.14